Spoiler alert – det handler om bankenes profitt.
Kontanter utgjør i overkant av én prosent av pengemengden i Norge, men fremstilles likevel som et hovedproblem i kampen mot kriminalitet.
Det er vanskelig å forklare – helt til man ser på hvem som faktisk taper på at kontanter eksisterer.
Kontanter brukes stadig sjeldnere.
Likevel møter de sterkere motstand enn noen gang.
Banker og myndigheter begrunner dette med effektivitet, sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse.
Argumentene høres fornuftige ut, men de stemmer dårlig med realitetene i dagens pengesystem.
I Norge består nær 99 prosent av pengemengden av bankinnskudd – digitale kontopenger skapt av bankene selv – hver gang de oppretter nye lån.
Det er også her det store volumet av økonomisk kriminalitet foregår.
Korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelse skjer gjennom konti, selskapsstrukturer og internasjonale betalingssystemer.
Kontanter spiller en marginal rolle i dette bildet.
Likevel er det kontanter som fases ut.
| Kategori | Kontanter | Banksystemet |
| Volumkapasitet | Lav (fysisk plasskrevende) | Ubegrenset (digitale tall) |
| Risiko for oppdagelse | Høy ved fysisk frakt/innskudd | Lav hvis transaksjonen er profesjonelt kamuflert |
| Hvem bruker det? | Gatekriminalitet, småskala unndragelse | Organisert kriminalitet, skatteparadis, korrupsjon |
| Bankenes holdning | Ønskes fjernet (høy risiko/lav profitt) | Ønskes overvåket (krav om compliance) |
Bankene får tilgang til gratis lån gitt av deg og andre kunder
Når lønn settes inn på konto, får banken i praksis samtidig et tilsvarende beløp inn på sin «skyggekonto» (foliokonto) hos Norges Bank.
I motsetning til kunden, som ofte får 0% innskuddsrente på sin brukskonto, får bankene 4% rente (styringsrente) på det tilsvarende beløpet.
Denne rentemarginen er en stabil og betydelig inntektskilde for bankene samlet sett.
Når penger tas ut som kontanter, forsvinner denne fordelen for bankene.
For hver million kunder har stående på sine brukskontoer,
får bankene kr 40.000,- av Norges Bank.
Kontanter er penger bankene ikke kan belåne, ikke kan bruke som grunnlag for videre utlån, og ikke kan generere løpende renteinntekter på. De representerer verdier utenfor bankenes balanse.
Bankene mottar høye transaksjonsgebyrer på alle digitale betalinger
Kort, Vipps og mobilbetalinger genererer gebyrer i hvert ledd, som også tilfaller bankene.
Selv om kostnadene ved disse elektroniske betalingsformene i første omgang belastes brukerstedene, ender de til slutt hos forbrukerne gjennom høyere priser.
Kontantbetaling har ingen tilsvarende innebygd avgiftsstruktur.
Digitale betalingsformer utgjør en solid inntektskilde for bankene.
Det er estimert at bankene har en inntekt på 7 milliarder kroner i året, i form av disse gebyrene.
Oversikt over transaksjonsgebyr for betalingsløsninger:
| Transaksjonsgebyr | |
| Vipps | Opptil 2,99% av kjøpesum |
| Mastercard/Visa | Opptil 1,99% |
| Apple/Google Pay | 0,15% + Mastercard/Visa/BankAxept gebyr |
| BankAxept | 0,151% (maks kr 15 per handel) |
| Kontanter | 0,- |
(i tillegg kommer månedsleie av bankterminaler, innløseravtaler og banksafeavtale med mer)
Risiko for «Bank Run» elimineres
Den kanskje mest underkommuniserte forskjellen mellom kontanter og digitale penger handler om systemrisiko.
Banksystemet er fraksjonelt. Det vil si at bankene ikke er i nærheten av å ha full dekning, for hverken innskudd eller utlån de skaper.
Dette systemet fungerer så lenge tilliten består.
Historien viser at den ikke kan tas for gitt, for norske banker måtte reddes på 1990-tallet, og globalt ble det samme tydelig under finanskrisen i 2008.
Kontanter er den eneste betalingsformen som muliggjør et bredt uttak av verdier fra banksystemet.
Digital låsing – uten kontanter er pengene dine kun siffer på en skjerm i et lukket digitalt system. Hvis banken får problemer, kan de rett og slett “fryse” skjermen din. Du kan ikke flytte verdiene ut av systemet.
På dette viset slipper bankene å bli avslørt at de aldri har hatt pengene de skaper og låner ut.
Når kontantinfrastruktur bygges ned, uttak begrenses og tilgang gjøres administrativt krevende, reduseres denne risikoen betydelig – for bankene!
Slik kan de forhindre bank run, og selv om det ikke finnes åpne dokumenter som sier dette eksplisitt, kan man enkelt utlede at det må være en viktig årsak for bankenes ønske om å avvikle kontanter.
Insentivene er tydelige: Et system som er sårbart for masseuttak, har all grunn til å begrense mekanismene som muliggjør dem.
Personvern
Ofte omtalt som et sideargument, men i realiteten en kjerneforskjell. Kontanter er anonyme av design. De muliggjør betaling uten tredjepart, uten sporing og uten etterfølgende profilering.
Digitale betalinger gjør det motsatte.
De produserer detaljerte dataspor om forbruk, livsstil og økonomisk atferd.
Disse dataene brukes til kredittvurdering, segmentering, målrettet salg av finansielle produkter og salg av aggregerte data til tredjeparter.
I prinsippet er dette den samme forretningsmodellen som hos teknologiselskaper som Google og Facebook.
Dette er et satsingsområde for bankene, og vil bli stadig viktigere i årene fremover. Man selger tilgang til atferd, ikke rådata. Forskjellen er at bankenes data er mer presise, knyttet til identitet og betalingsevne – og gjelder hele befolkningen. Altså det vi ofte omtaler som “social score”.
Kanskje ikke så utviklet som i Kina, men vi ligger ikke langt bak.
Ved bruk av kontanter forsvinner denne lukrative verdikjeden for bankene!
Konklusjon
Når kontanter først er borte, finnes det ingen parallell betalingskanal utenfor det digitale systemet. Kontanter er ikke perfekte. Men de er den siste betalingsformen som ikke kan fryses, spores eller prises av tredjeparter. Når bankene vil bli kvitt kontanter, handler det derfor ikke først og fremst om kriminalitet eller effektivitet, men om kontroll, inntekter og systemrisiko. Et kontantløst samfunn er ikke bare mer digitalt. Det er et samfunn der makt over penger flyttes ytterligere bort fra individet og inn i lukkede systemer. Det bør være et bevisst politisk valg – ikke et resultat av stille avvikling, i stor grad styrt av bankene.
Våre forfedre kjempet en hard kamp mot tyskerne under annen verdenskrig, og en av metodene tyskerne benyttet var å fryse bankonti og eiendommer til motstandsfolk og jøder.
Kontantene var livlinjen for disse menneskene.
Når motstandsfolk – terrorister i nazistenes øyne – ble arrestert, kunne venner av motstandsfolk donere penger til kone og barn, uten at nazistene hadde noen gode verktøy for å spore disse pengene.
Tenk over dette neste gang du handler i butikken, og bruk kontanter der du kan.
Gir vi avkall på kontanter, gir vi i realiteten avkall på selvråderett, retten til å disponere egne midler, og evnen til å yte motstand mot et potensielt diktatur eller okkupanter, en gang i fremtiden.
Henry Ford
«Kanskje er det like greit at befolkningen ikke forstår
bank- og pengesystemet vårt,
for hvis de gjorde det,
tror jeg det ville blitt revolusjon før i morgen tidlig.»
Kilder
[1]
