Innskuddsbløffen – Spillet der banken alltid vinner med tomme hender.
Vi skal i denne artikkelserien se på bankenes høyst problematiske og uetiske forretningsmodell, og hvordan de med myndighetenes velsignelse kan “svindle” kundene for penger, hver eneste dag.
Undertegnede tror mange vil få et sjokk når de forstår hvordan bankene opererer.
I denne første artikkelen skal vi se nærmere på hva bankene gjør med kundenes innskudd.
Utlån
Mange går i villfarelsen om at kunders innskudd benyttes som utlån til andre kunder, og hvor bankene tar en liten margin (forskjellen mellom innskudds- og utlånsrente) for å bistå med denne jobben.
Det er feil.
En rask avklaring først:
Hver gang en bank utsteder et nytt lån, “går de på bakrommet og setter i gang seddelpressen”, og skaper på det viset helt nye penger, som ikke fantes fra før.
På fagspråket kalles dette gjerne for fractional reserve banking.
Bankene har selvfølgelig i dag ikke en egen skriver på bakrommet, det har blitt enda enklere, de oppretter bare pengene med et tastetrykk og godskriver lånetagers konto.
Så hvis bankene ikke låner ut dine innskudd, hva gjør de så med pengene?
Siden bankene ikke har pengene de låner ut, det er tross alt bare et tall på kontoutskriften din, så kan de komme i problemer hvis noen av disse lånetakerne “syner” banken, og forsøker å ta ut pengene (f.eks. i kontanter).
De satser på at det ikke er for mange lånetakere som gjør dette samtidig, for da vil et “bank run” være et faktum, og banken vil kunne falle overende.
For å forhindre det trenger banken en viss mengde likviditet, og det er nettopp her kunders innskudd kommer til nytte.
Så lenge slike uttak er begrenset, er det ingen som oppdager “pokerbløffen” til banken, siden de har tilstrekkelig likvidetet til å håndere overnevnte uttak.
Sentralbankreserver/Statsobligasjoner/Sertifikatlån
Bankene har flere ess i ermet, når det gjelder å tjene penger på dine innskudd.
De fleste kundene har særdeles dårlige betingelser på sine brukskontoer, det er ikke uvanlig med 0% rente.
La oss si at du jobber som lærer, og hver måned mottar lønn som går inn på brukskontoen, både for å betale regninger, og til daglig handel i butikker.
Når læreren mottar lønn på brukskontoen sin, så får bankene et tilsvarende beløp godskrevet på sin skyggekonto (foliokonto) hos Norges Bank, som sentralbankreserver.
I motsetning til læreren, som ofte får 0% rente på innskuddet, mottar banken en rente tilsvarende styringsrenten (for tiden 4,25%).
Banken får med andre ord både tilgang til likvide midler, som de samtidig får en svært god rente på.
Det er allikevel begrenset hvor mye sentralbankreserver de statistisk sett trenger.
Derfor bruker bankene kundeinnskudd som finansiering til å kjøpe statsobligasjoner, OMF, rentebytteavtaler og kortsiktige kredittmarkeder (sertifikatlån), hvor de kan innkassere opptil 6,5 %.
Dette gir bankene en ren, risikofri margin på penger du er innledningsvis er lovpålagt å oppbevare hos de.
Hvis du har fulgt med på kryptonyheter det siste halvåret, og lest om CLARITY Act som senatet i USA forhandler om for å oppnå tverrpolitisk enighet, så kjemper banklobbyen svært hardt for å bevare denne særdeles lukrative særordningen, for å forhindre at kundene flytter pengene over i rentebærende stablecoins (eks. USDT/USDC).
Paradokset er at bankene fint kunne ha gitt deg som kunde innskuddsrente opp mot det de selv tjener, og allikevel tjent svært godt, deriblant på utlånene.
Men bankene gir ingenting ved dørene.
Siden alt tyder på at stablecoins-utstedere som Tether og Circle ikke får lov til å tilby renter på å sitte på disse coin’ene, finnes det noe alternativer?
Ja, faktisk har det vært noen initiativ til hvordan kundene kan da fullt utnytte av disse risikofrie pengene: Narrow Banking.
Dette er banker som utfordrer de etablerte aktørene, ved at de har fokus på én ting – forvaltning av kundenes innskudd, med høyest mulig avkastning til kundene.
Med andre ord, ingen utlånsvirksomhet, ingen betalingsformidling.
Dette kjempet imidlertid banklobbyen også i mot, fordi de var redde for å gå glipp av “gratis” likviditet.
Det eneste reelle verktøyet vi kunder har for å bekjempe bankene, er med andre ord å bruke sentralbankpenger garantert av staten – altså kontanter – i langt større grad.
Dette vil sannsynligvis tvunget bankene til å gi langt bedre innskuddsrente.
I den sammenheng er det interessant at både LO har kjempet for å fjerne muligheten for å motta lønn kontant, og bli tvunget til å få all lønn på konto, med angivelig intensjon å forhindre sosial dumping og svart arbeid.
De har i praksis vært nyttige idioter for bankene, og med dette lovverket gitt bankene svært rimelig tilgang til likviditet, og som følge av det skyhøye lederlønninger og milliardutbytter.
Moralen bør derfor bli, bruk kontanter mest mulig til all daglighandel, og hvis banken ønsker at du skal forandre atferd, krev en innskuddsrente tilsvarende styringsrenten på alle dine konti, også brukskontoen.
Hadde bankene opptredd ryddigere, hadde de informert deg om følgende, når du oppretter brukskonto hos de:
- Innskuddene dine er vår viktigste finansieringskilde.
- Vi bruker innskudd til å kjøpe statsobligasjoner og andre rentebærende verdipapirer.
- Vi tjener 4–6 % på disse, mens du får 0–1 %.
- Når du lar penger stå på konto, gir du oss billig likviditet.
- Vi er avhengige av at du ikke tar ut kontanter eller flytter pengene til alternativer.
Men de gjør ikke det.
Det står ikke i markedsføringen. Det står ikke i brosjyrene. Det står ikke i nettbanken.
Hvorfor?
Fordi hele forretningsmodellen deres er avhengig av at kundene ikke tenker på innskudd som finansiering, men som «penger som står trygt på konto».
Vi håper at du etter å ha lest denne artikkelen har fått litt bedre forståelse av hvordan bankene faktisk håndterer dine innskudd.
