Spoiler alert – Det handler om bankenes profitt.
Kontanter utgjør i overkant av én prosent av pengemengden i Norge, men fremstilles likevel som et hovedproblem i kampen mot kriminalitet.
Det er vanskelig å forklare – helt til man ser på hvem som faktisk taper på at kontanter eksisterer.
Kontanter brukes stadig sjeldnere.
Likevel møter de sterkere motstand enn noen gang.
Banker og myndigheter begrunner dette med effektivitet, sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse.
Argumentene høres fornuftige ut, men de stemmer dårlig med realitetene i dagens pengesystem.
I Norge består nær 99 prosent av pengemengden av bankinnskudd – digitale penger skapt av bankene selv – hver gang de oppretter nye lån
Det er også her det store volumet av økonomisk kriminalitet foregår.
Korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelse skjer gjennom konti, selskapsstrukturer og internasjonale betalingssystemer.
Kontanter spiller en marginal rolle i dette bildet.
Likevel er det kontanter som fases ut.
| Kategori | Kontanter | Banksystemet |
| Volumkapasitet | Lav (fysisk plasskrevende) | Ubegrenset (digitale tall) |
| Risiko for oppdagelse | Høy ved fysisk frakt/innskudd | Lav hvis transaksjonen er profesjonelt kamuflert |
| Hvem bruker det? | Gatekriminalitet, småskala unndragelse | Organisert kriminalitet, skatteparadis, korrupsjon |
| Bankenes holdning | Ønskes fjernet (høy risiko/lav profitt) | Ønskes overvåket (krav om compliance) |
Bankene får tilgang til gratis lån og mottar høye transaksjonsgebyrer
Når lønn settes inn på konto, får banken i praksis samtidig et tilsvarende beløp inn på sin «skyggekontoen» (foliokonto) hos Norges Bank.
I motsetning til kunden, som ofte får 0% innskuddsrente på sin brukskonto, får bankene 4% rente (styringsrente) på det tilsvarende beløpet.
Denne rentemarginen er en stabil og betydelig inntektskilde for bankene samlet sett.
Når penger tas ut som kontanter, forsvinner denne fordelen for bankene.
For hver million kunder har stående på sine brukskontoer,
får bankene kr 40.000,- av Norges Bank.
Kontanter er penger bankene ikke kan belåne, ikke kan bruke som grunnlag for videre utlån, og ikke kan generere løpende renteinntekter på. De representerer verdier utenfor bankenes balanse.
Digitale betalinger forsterker dette bildet.
Kort, Vipps og mobilbetalinger genererer gebyrer i hvert ledd, som også tilfaller bankene.
Selv om kostnadene ved disse elektroniske betalingsformene i første omgang belastes brukerstedene, ender de til slutt hos forbrukerne gjennom høyere priser.
Kontantbetaling har ingen tilsvarende innebygd avgiftsstruktur.
TABELL MED TRANSAKSJONSGEBYR
Umuliggjøring av «Bank Run»
Den kanskje mest underkommuniserte forskjellen mellom kontanter og digitale penger handler om systemrisiko.
Banksystemet er fraksjonelt. Det vil si at bankene ikke er i nærheten av å ha full dekning hverken for innskudd eller utlån de skaper.
Dette systemet fungerer så lenge tilliten består.
Historien viser at den ikke kan tas for gitt, for norske banker måtte reddes på 1990-tallet, og globalt ble det samme tydelig under finanskrisen i 2008.
Kontanter er den eneste betalingsformen som muliggjør et bredt uttak av verdier fra banksystemet.
Digital låsing
Uten kontanter er pengene dine kun siffer på en skjermen i et lukket digitalt system. Hvis banken får problemer, kan de rett og slett “fryse” skjermen din. Du kan ikke flytte verdiene ut av systemet.
På dette viset kan bankene slippe å bli avslørt at de aldri har hatt pengene de skaper og låner ut.
Når kontantinfrastruktur bygges ned, uttak begrenses og tilgang gjøres administrativt krevende, reduseres denne risikoen betydelig – for bankene!
Slik kan de forhindre bank run, og selv om det ikke finnes åpne dokumenter som sier dette eksplisitt, kan man enkelt utlede at det må være en viktig årsak for bankene.
